Surriboks ;)

Det desidert beste med å være et premierotehue, er den enorme gleden man opplever når man finner igjen noe man ikke har sett på flere år, og som man var HELT sikker på var borte for godt. Sånn hadde jeg det i dag, når jeg holdt på å rydde og fant en kjole som mini hadde da hun var liten. På den tiden jobbet jeg på Barn og Utstyr, og i det jeg pakket opp kjolen, tok jeg den med meg hjem og jeg var sååå glad for den.:) Jeg tror mini rakk å bruke den to ganger før den var sporløst forsvunnet...jeg kunne ikke FATTE hvor den var, og jeg må ærlig innrømme, at det var ikke få ganger jeg kikket mistenksomt på de barna jeg kjente som plutselig hadde samme kjole, og jeg tenkte:"Å jasså, du...så det er DER den har havnet!" Hahaha, jeg kjenner nå at jeg er veldig glad for at jeg ikke konfronterte noen med det;) Hahaha, neida, det var ikke sånn at jeg virkelig TRODDE at  noen vi kjente hadde stjålet den lissom (jeg kjenner da meg selv godt nok til å vite at jeg fort roter bort ting), men det var jo veldig merkelig! Men så fant jeg den altså i dag...i bunnen av en kleskurv jeg ikke har brukt, eller i det hele tatt tenkt på siden da, under to "Bamblebunader" og en flytegenser. At jeg ikke tenkte på å kikke der...;) Nå gleder jeg meg igrunn bare til lille kan få brukt den, og jeg lover å ta godt var på den og passe på å legge den der den hører hjemme:) (Hvis jeg ikke har rotet den bort igjen innen den rekker å bli passe) :) Så da var dagen min reddet...sagt det før og sier det igjen...det skal ikke så mye til;) Det ER tross alt bedre å gå rundt og være fornøyd og smile, enn å surmule. Da er det viktig å sette pris på de små tingene i livet, da får man plutselig mye å glede seg over:)

Vanskelig å se nøyaktig HVOR fin den egentlig er...fargen er en helt annen, litt lysere på en måte, og litt klarere. Også er det noen nydelige broderte blomster der, men de faller lissom litt bort i alle skrukkene;) Det er nemlig sånn en kjole blir når den ligger nederst i en kurv i 2 år;) Falt aller mest for den spisse hetta. Sukk som jeg gleder meg til lille blir stor nok til å bruke den:)

Tirsdagskvelden er her, og jeg gleder meg til "Fruene". Deilig å bare kunne sitte i sofan foran tv og ikke gjøre noenting igrunn. Sånn rent bortsett fra å se på tv da, og kanskje hekle litt, og kanskje henge litt på facebook og kanskje tilogmed blogge litt. Er ikke noe tvil om at jeg ikke er mann i hvertfall..så mange ting som jeg kan gjøre på en gang;) Ha en finfin tirsdagskveld, vi pråtæs ;)

Klem fra meg:)

Viljestyrke kom til meg!

Ai ai ai, nytt år og nye muligheter...trodde jeg! Tenkte jeg skulle være flink da serru (i år igjen), og prøve å kutte ned på snoperier og andre usunne ting i hverdagen, og heller ha lørdagen som en "kosedag". Misforstå meg rett, dette er ikke et nyttårsforsett, mere noe jeg stadig tenker på, og prøver på, som jeg tenkte at 2.januar, er en fin tid å begynne på. Det er ALDRI en fin tid å begynne med å slutte med å spise snoperier. Det går relativt bra igjennom dagen, men det hender jo jeg sprekker...(men det er det bare jeg som vet, for jeg snikspiser. For Dag da lissom...ja, for jeg skjønner jo ikke at det er meg selv jeg lurer) Haha...og når kvelden kommer...ungene er lagt, tv står på, hekletøyet er i hendene, og jeg føler at noe mangler...noe snop! Det er ikke lett asså. :) Da begynner jakten...jakten i skapene etter noe som er digg, men som ikke kvalifiserer til snop. Hehe. Fant en pose Polly Turmix...er det snop? Nøtter og rosiner og noen få sjokolader...ja det er det, men ikke så mye som ren sjokolade, så jeg tok noen få;) Jeg fant noe mer...saltstenger...er det snop? Det er jo snacks, men ikke så fett som potetgull...ja, det er nok det, men jeg tok kanskje 5 allikevel:) Og jeg VET at når jeg tar det, så lurer jeg meg selv, men jeg gjør det forde;)

I dag har mini vært i barnehagen, og Dag en tur på jobb, så jeg og lille har vært alene hjemme. Noe var rart me lille i dag gitt, bare sutret, og jeg kunne i hvertfall IKKE forlate rommet. Så da tenkte jeg meg en tur på butikken. Kledde på lille, mannet meg opp til å gå ut i været, låste døra, løp ut til bilen me lille på armen, også hadde Dag setet hennes i sin bil, så da måtte vi inn igjen. Dag hadde gitt meg en "oppgave" i dag, jeg skulle få lov til å rydde i bilen. JEI!;) Tenkte lille kunne sitte i bilen med litt musikk på i mens, kunne jo ikke ha henne i vogna...var jo redd for at Emil skulle stikke av med henne. Så jeg kledde på henne, mannet meg opp til å gå ut i været, låste døra, løp ut til bilen me lille på armen, også hadde Dag setet hennes i sin bil. Hahaha. HVOR ør går det an å bli?!?! Noen kaller det ammetåke, jeg vet ikke hva jeg skal tro...kanskje det bare er meg ;)

Dagen er snart over, nå gjenstår bare litt av "Fruene" og den nye serien (som sikkert ikke kan måle seg med Privat Praksis), men jeg gir den en sjanse.:)

Hva synes DU om været som er nå forresten?

Ha en fin kveld, med eller uten tv ;)

Akk o veeeee!!!

I dag har jeg vel surra mer enn det som er sunt for meg tror jeg :) Etter å bare ha surra rundt og ikke fått gjort en shit i hele dag, kom jeg meg ENDELIG på butikken for å handle inn til en ny runde med karameller. (Mer om det etterpå) Rasket med meg det jeg trengte, og litt ekstra, for det blir det jo alltid. Lykkelig vitende om at jeg var ferdig og skulle hjem til gryta, åpnet jeg lommeboken for å betale...oooog DER var ikke kortet. For det lå i jakkelomma hjemme! :) Lille hadde jo fått lov til å leke med lommeboka tidligere på dagen, og da tok jeg ut kortet for at det ikke skulle bli noe skriking når jeg skulle betale, og nå altså det kortet igjen i jakkelomma. For jakke...det bruker vi ikke når vi skal på butikken, holder med et lite skjerf i halsen;) Så da måtte jeg spørre pent om de kunne parkere varene mine, så jeg kunne hente kortet hjemme. Og det kunne de selvfølgelig. Pakket sammen varene, satt de bak disken og kom til døra...og da hadde jeg ingen bilnøkler. Haff! Hadde jo ikke kommet så langt da, så de lå jo på handlebåndet. Hehe. Rasket de med meg og hastet hjem.:) Har jo ikke noe bedre å gjøre enn å kjøre frem og tilbake på butikken jeg ;)

Vel hjemme kunne jeg sette i gang med karameller. IGJEN! Som du kanskje har lest i gårsdagens innlegg, ble det ikke akkurat noe stor suksess med de første. Ja, det ble faktisk ingen suksess i det hele tatt. Så da var det bare å prøve på nytt da, med ny oppskrift. Og jeg må si...denne gangen har jeg trua. Hehe. Lærte et lite triks i går..."karamelltesten", så i morgen er jeg sikker på at jeg har nyyyydelige karameller, klare til å spises, smeltes på tungen og nytes <3

Og delfiakaka som jeg laget i går...som jeg jo hadde trua på. Den ble kjempegod! Akkurat som bestemor og mamma sin. Ja, og sikkert hele Norge sin, ettersom jeg fulgte oppskriften på Delfiafettet til punkt og prikke ;)

Veldig lyst bilde da, men av en eller annen grunn, så ble det gode bildet borte på veien fra telefonen og til datan, og nå er det ingen steder ;)

Så lurer jeg på...jeg har lagt merke til at det stadig er "slankereklame" ved siden av innleggene mine. Det synes jeg ikke bare er påfallene, men nesten litt ufint...:) Er det bevisst tru? Fra Google Ads mener jeg. Hmmm...dagens grublis!;)Av det jeg har laget til nå er ingenting lavkarbo, ikke Grete Roede-stemplet og langt i fra sunt. Men snabla godt! Jeg synes det er viktigere :D

Nå er det bare å vente på at karamellene gjør seg ferdige i kjøleskapet, så jeg kan klippe de opp og legge de "bort". Heldigvis er det bare 5 dager igjen til jul, og jeg begynner å få trua på at det kanskje ligger igjen noe snacks til da:)

Og til deg...ha en god kveld videre i den deilige førjulstiden:)

Jeg er et surrehue

Langt oppe på ønskelista mi i år, ligger en dings! En dings som jeg kan legge i lommeboka som jeg kan ringe til, eller trykke på en knapp, så svarer lommeboka. Lommeboka mi er aldri der jeg legger den. Eller så er det bare det at jeg aldri kan huske nøyaktig HVOR jeg la den. I dag har jeg brukt en god del hjerneceller på å vri hjernen min for å huske hvor lommeboka mi var. Jeg kom frem til at den måtte ligge på Rema 1000, eller dvs. den må ha blitt igjenglemt der i går, så oddsen for at den skulle være der i dag var jo heller liten.:/ Jeg var relativt rolig, det er jo kjipt å miste lommeboka lissom, men det er jo ikke sånn at jeg har noe kontanter i den, og ingen kan jo koden på kortet mitt. Dag sin reaksjon var:"Det hadde jo vært til pass for deg, det er jo ikke første gang du roter den bort!" Og min far spurte med en gang:"Ja, har du vært og spurt på Rema 1000 da eller? Ikke?? Jammen, har du sperret kortene dine da? Ikke det heller? Nei, du får høre der da!" Jada, jeg skulle jo det da...etter at vi hadde handlet litt på Ica;)

Kom på Rema 1000 jeg, og spurte etter lommeboka mi, men den hadde ikke DE sett. Nei nei...det var jo kjipt tenkte jeg, og satt meg i bilen og kjørte hjem. Gikk inn på kjøkkenet for å lage kveldsmat til lille, og på vei ut i stua igjen, ja, der lå den vettu. Og sa INGENTING! På tv-benken...der pleier ikke jeg å legge lommeboka asså. Så der hadde jeg jo ikke kikket.:) Faren over for denne gang, men det er nok ikke så lenge til neste gang jeg er på leter´n igjen...ja, hvis ikke jeg får den dingsen da!;)

Og det er som Dag sier, han har igrunn ofte rett (noe som er litt irriterende igrunn), at jeg stadig surrer den bort. Det er noen år siden, men vi var i byn (på Down Town for å være helt korrekt), og der spurte jeg Dag 4 ganger etter lommeboka, de tre første gangene fant jeg den i en eller annen pose, men den siste gangen jeg spurte, når jeg skulle betale for to par sko...da var den bortevekk. HELT borte! Og jeg og Dag og de 3 som var på jobb begynte letingen etter den forsvunne lommebok. Så...etter en stund, så var det en av de snille damene som fant den...trøkka nedi en sko, på en skohylle. Jada, så da ordnet det seg! :) Det gjør det for snille jenter har jeg hørt, så da må jeg være ganske snill;)

Eller den gangen, bare noen uker etter, var jeg også på Down Town sammen med en venninne, satt oss i bilen og skulle innom Europris på Rugtvedt, men lommeboka var jo ikke der jeg hadde lagt den. Eller dvs. der jeg trodde jeg hadde lagt den, i en pose, men jeg kom fort på at den...den hadde jeg lagt på taket på bilen, den. Jada, så da måtte jeg snu da, og kjøre samme veien tilbake for å se om jeg kunne finne den. Tok med meg mamma (kjekk å ha i mange situasjoner igrunn), og kjørte oppover. Og vettu...på Grenlandsbrua...DER lå lommeboka! Halleluja!!! Jeg kjørte inn til siden, satt på varselblinkerne og sendte mamma ut på tokt. Hehe. Den hadde åpnet seg, og fått en liten skramme i skinnet, to kort hadde falt ut og lå pent ved siden av, men alt var der. For en lykke! Og Dag sin reaksjon var:"Det skulle ikke vært mulig, du har så flaks! Du hadde nesten fortjent at du ikke fant den." Hohoho :D

Mamma sin løsning på mitt lille problem kalles "håndveske". Ja, ok, jeg fikk meg en veske da, av mamma faktisk. Var flink til å bruke den også faktisk, men så skjedde det....jeg glemte veska(!) i en butikk...det er faktisk verre enn bare lommeboka, for da var jo plutselig mobilen og lepomaden og alt borte. Men jeg fikk igjen den også, jeg! :D

Så hvis du har en god løsning på mitt lille "problem", så kom gjerne med forslag! Alle gode forslag mottas med takk:)

Ellers er jeg ferdig med min venninne sin lue, og kjenner at nå er jeg igrunn litt lei av de luene. Før jeg har begynt på mini sin. Så da får vi se om ikke hun heller kanskje får en Hello Kitty lue eller noe i den duren:)

Håper Anita blir fornøyd med lua si, og at det kommer litt kuldevær snart, så hun får brukt den:)

Da avslutter jeg med et Freia Sjokoladeegg og håndballkamp. HEIA NORGE!!! Og god fredagskveld til deg :D